Hva er det egentlig som gjør at Namdalen og namdalinger er en felles region, et felles folk og et sammensveiset lag? Historisk sett mye. Men til daglig dessverre ikke veldig mye. Satt på spissen er sykehuset nesten alene om å være «limet» som holder oss sammen.

Avisproduktet du nå leser, settes på prøve daglig. Ambisjonen om å tilby innhold fra hele Namdalen hver dag er krevende og samtidig givende.

I dag har jeg opplevd noe jeg aldri har trodd var mulig.

Laserbehandlingen virket også der utrolig nok, og behandlingen har gjort at jeg har vært smertefri i over et år og vel så det.

Vi har tidligere på denne plass påpekt at regjeringa og sentrale politikere på Stortinget neglisjerer Midt-Norge. Dette gjelder først og fremst i forhold til nettleie, lik strømpris og mangel på kraft til landsdelen. Vi hadde i det lengste håpet at vår oppfatning var feil. Dessverre bekreftet statsminister Jens Stolenberg vår statusbeskrivelse da han gjestet Nord-Trøndelag Aps årsmøte i helga.

Sjefen for de rødgrønne kom til sine egne og høstet høflig applaus, men mest av alt skuffet han delegatene. Selv om både fylkesleder, fylkesråd, NHO, LO og en rekke delegater påpekte sviket fra regjering og Storting, så vek ikke statsministeren en tomme. Det lengste han strakk seg var lovnaden om forbedret linjenett på sikt og ett prisområde for strøm – altså lik strømpris over hele landet uten å være tydelig i forhold til tidspunkt.

Vi skjønner godt at styret i Namdal bomvegselskap AS er sterkt bekymret i forhold til kostnadene selskapet har med å drifte bommene i Namdalsprosjektet. Av en årlig inntekt på cirka 19 millioner kroner, koster det nærmere 30 prosent – eller 5,5 millioner kroner årlig – å drifte pengeinnkrevinga. Det betyr i praksis at det koster mer enn 20.000 kroner pr. dag å drifte fire bommer i og rundt Namsos.

Styreleder Tømmerås påpeker at situasjonen er uønsket og at det er sentrale avtaler inngått av Vegdirektoratet som gir de skyhøye kostnadene. På få år har kostnadene økt fra 3,8 millioner kroner til dagens 5,5 millioner kroner. I prosent er økningen hele 45 prosent målt i driftskostnader. Det sier seg selv at utviklinga er på ville veger og at Vegdirektoratet har bommet stygt i forhandlingene med tjenesteleverandørene.

“Namdalske bønder kan ikke være spesielt godt fornøyd med sin forbundsleder.”

Rett før helga sørget leder Nils T. Bjørke for å sette bom stopp for kravet om nordlandsvilkår i nordre del av Nord-Trøndelag. I stedet for å kreve bedring sier Bjørke rett ut at Namdalen ikke vil bli prioritert i de kommende landbruksforhandlingene. I klartekst viser toppsjefen en kald skulder til egne medlemmer i vår region.

I NA lørdag vier vi Ukesluttseksjonen til Kattmarkaraset ett år etter. Berørte personer forteller om hvordan tida etter naturkatastrofen har vært, hva de har gjort for å leve videre, og ikke minst stille spørsmål om hva framtida vil bringe. Fredag 13. mars 2009 vil for alltid bli husket. Sårene og sporene vil ikke viskes ut. Men mest av alt må vi ikke glemme at det er et under at liv ikke gikk tapt.

Det kunne fort ha gått veldig galt. Bildene fra det tidligere bolig- og hyttefeltet viser med all tydelighet at marginene var på menneskenes side den skjebnesvangre dagen. Hadde raset blitt utløst mens folk lå og sov, ville det ha gått mange menneskeliv. I vår utålmodighet etter å få ordnet opp etter raset, må vi ikke unnlate å huske det.

Tirsdag denne uka ble det arrangert et samråd der forskjellige aktører i Bjørgan-området, Grong og Indre Namdal drøftet ei mulig framtid for fritidsområdet. Planene spenner over et relativt vidt spekter. Alpinanlegget skal utvikles og utvides, antall caravanplasser økes, antall varme senger skal økes, ny godsterminal og nytt trafikksenter er med i utviklingsplanen.

Vi har flere ganger pekt på Bjørgan som et viktig satsingsområde. Både plassering rent geografisk, nærheten til livsnerven E6 og kvaliteten på de naturgitte forhold, er alle positive muligheter for området og de som ønsker å satse på næringsvirksomhet i området. Over år har Grong fritidssenter skapt seg et positivt omdømme. Først og fremst med mange og gode alpinbakker, men også som godt vertskap for besøkende.

Rovdyrdebatten i Nord-Tørndelag har i hovedtrekk fulgt to spor. Først og fremst den klassiske konflikten mellom rovdyrbestanden og beitedyr, samt konflikten mellom innbyggere og primærnæringa på den ene sida og forvaltninga på den andre

For mange berørte, spesielt innbyggere i Indre Namdal – og ikke minst sauebønder, har det i mange år vært en opplevelse av at de har snakket for døve ører. Tross stor tap og kraftig nedgang i antall sauebruk har det sett ut til at virkelighetsbeskrivelsene ikke har gjort nevneverdig inntrykk. Gang på gang har søknader om rovdyrfelling og konkrete tilpasninger i forhold til rovdyrfrykt ikke blitt etterkommet.

«Grensegangen mellom habilitet og inhabilitet er svært krevende…»

Det er mange år siden vinteren har vært så krevende og kald i Namdalen. Med regionen i vinterskrud kommer også problemene med svært dyp og krevende tele. Spesielt langs Namdalskysten med forholdvis lite snø skaper telen til dels store problemer for mange. Både i Vikna og Leka kommune har frosten gjort stor skade. På Leka har melkebønder og andre oppsittere måttet leve i flere dager uten vann i springen.

“I perioder er ressursene så presset at det er vanskelig for publikum å få bistand.”

Lørdag kunne VG fortelle at politiet på landsbasis må slanke vekk 360 stillinger for å få råd til nødvendig investering i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). 180 millioner kroner må ifølge avisa finnes innenfor opprinnelige budsjettrammer. Samtlige politidistrikt vil bli berørt. Politimester Trond Prytz bekreftet i gårsdagens NA at også Nord-Trøndelag må finne midler til IKT-investeringene.

«Vi regner med at de mannlige ordførerkollegene støtter dette?»

Torsdag denne uka skal Helse Midt-Norge vedta høringsdokumentet som skal ut til en rekke kommuner og institusjoner. I god tid før styrebehandling 24. juni skal det offentlige Midt-Norge og noen interesseorganisasjoner si hva de mener om kursen helseforetaket legger opp til. Det er lenge siden det har vært gjennomført en så viktig høringsrunde i vår region.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har frekkhetens nådegave. Etter å ha kuttet vinterferien hevdet han at det ikke er mangel på politisk vilje med tanke på å sikre nok kraft og lik strømpris i hele landet. Hvordan er det mulig å unnlate å gjøre noe med den usosiale ordninga da, herr statsråd?

NAMSOS: I begynnelsen av denne uka førte jeg en til dels harmdirrende lederkommentar i pennen.

Selskapet Rørvik Eiendom AS vil i løpet av våren legge fram konkrete planer i forhold til realisering av et hotellprosjekt vegg i vegg med Norveg. Går det som planleggerne legger opp til vil et hotellkompleks i tre etasjer med 50 rom bli en sentral møteplass i kystbyen Rørvik. Vi hilser planene velkommen og tror dette er ei utvikling Ytre Namdal trenger.

Kystmuseet Norveg har gitt Rørvik og Namdalen en ny dimensjon, men potensialet er langt fra utnyttet godt nok. Selv om det også i dag er overnattingsmuligheter på Rørvik, er det ikke optimalt at byen har minimalt med tilbud når det gjelder seminarer, kurs og større arrangement. Et hotell kan i så måte løfte Norveg og kystbyen.

Ledelsen i Helse Midt-Norge har trinnvis endret fokus. Fra å ha helsetilbudet, pasienten og folks sikkerhet som førsteprioritet, har skrivebordsbyråkratene i Stjørdal fått gjennomslag for en tankegang som hittil har gjennomsyret finansnæringa. Administratorer som er oppfostret i et regime med hvit frakk, framstår nå som den verste blåruss der kroner og øre, økonomiske mål og budsjettbalanse er det saliggjørende.

Vi er verken sjokkert eller overrasket, men vi er skuffet på vegne av innbyggerne og alle de som har sitt arbeid innenfor Helse Midt-Norge. Førsteprioriteten om å nå bestemte økonomiske mål, og det stadige fokuset på at budsjettbalanse er viktigere enn innholdet i helsetilbudet, er etter vår mening på kollisjonskurs med den allmenne oppfatning. Folk flest ønsker at sykehusene skal være gode, ikke strømlinjeformete institusjoner der jaget etter best mulig bunnlinje er alfa og omega.

Anskrikene er i perioder sterke og sentrale rødgrønne politikere i form av fylkesrådsledere, fylkesordførere og stortingspolitikere fra Midt-Norge blir regelrett ikke hørt av ministre og departement. På oss virker det som om Midt-Norge og Nord-Norge ikke blir tatt på alvor.

Likt pris, lik nettleie og behov for sikker kraftproduksjon har stått på timeplanen i flere valgkamper. Både tidligere og nåværende listetopper fra så godt som samtlige partier har krevd likhet, rettferdighet og en tydelig kursendring i forhold til sikker krafttilførsel. Også sentrale Arbeiderparti-medlemmer med normalt nær tilknytning til regjeringa har krevd handling uten at det har medført endringer fra Stoltenberg-regimet.

Den som har levd i troen på at tilværelsen innenfor Kristelig Folkeparti (KrF) er gjennomsyret hyggelig, velmenende og konfliktfritt tar feil. I likhet med de øvrige politiske partiene er maktkampene, uenighetene og nådeløsheten aktivt til stede også i KrF. Det fikk flere delegater på fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag erfare sist helg.

I forkant av årsmøtet ble det lagt fram et enstemmig forslag fra valgkomiteen om at Britt Tønne Haugen skulle velges til leder. Vikna-ordfører Karin Søraunet la fram forslaget, men ble nedstemt av et benkeforslag som fremmet fylkesråd Johannes Sandstad som fylkesleder. Dette bidro til at markante medlemmer som tidligere stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal og mangeårig fylkestopp Astrid M. Wessel trakk sine kandidatur.

“Nå handler det mest av alt om hvem som skal betale…”

For beboerne i Kattmarka rett utenfor Namsos ble tilværelsen bokstavelig talt snudd opp ned fredag 13. mars i fjor. En hel kommune, region og nasjon sto som sjokkerte tilskuere til naturkatastrofen. I timene og dagene etter raset var fokuset rettet mot det faktum at man mest av alt måtte være sjeleglad for at ingen liv gikk tapt. Få eller ingen tenkte på økonomi og konsekvenser.

Tirsdag fortalte NA nyheten om at politisk og administrativ ledelse i Nord-Trøndelag Arbeiderparti har drøftet situasjonen etter at partiets gruppesekretær Sara Kveli har funnet lykken sammen med Frps gruppeleder Endre Skjervø. Til vår avis fortalte partitoppene at det ikke var ukomplisert at Ap-toppen og Frp-toppen nå er kjærester. Det største partiet i fylkestinget har med andre ord drøftet det mange mener går inn under begrepet «privatlivets fred».

I kjølvannet av denne diskusjonen og vår offentliggjøring av forholdet, har politikere og andre ytret seg negativ i forhold til både Aps håndtering av saken og NAs omtale av diskusjonene. I likhet med flere mener vi at det ikke bør by på store problemer for partiene at politikere finner kjærligheten utenfor eget parti. Selvsagt må politikere fritt kunne finne seg partner uavhengig partimedlemskap.

Kommentar Kilenotfiskere mot laksevaldeiere og forvaltning, forvaltning mot laksevaldeiere, og ikke minst villaksinteressenter mot oppdrettsnæringa. Epoken da villakseiere mente at oppdrettsnæringa tross alt har vært dyktige i forhold til fiskehelsa er definitivt historie.

Med valdeier Jon Ivar Moe i spissen, sammen med miljøkriger Kurt Oddekalv, manes det nå til regelrett krig mot oppdrettsnæringa. Med kniv i munnen og ljå i hånda stempler Moe og miljøkrigerne ei hel næring som kjeltringer og profitører av verste merke. I klartekst anklages kystfolket for å ødelegge naturen og forretningsgrunnlaget for utallige valdeiere – og andre som tilbyr tjenester innenfor reiseliv- og opplevelsesindustrien.

«Vi håper i det lengste at de som leker med tanken forstår?»

Den amerikanske motorsykkelklubben Hells Angels kan være i ferd med å etablere seg i Namsos. Menn i voksen alder er i ferd med å utvikle egne lokaler, og informerte kilder bekrefter at det er snakk om at medlemmene kan bli opptatt som prøvemedlemmer i den beryktede klubben.

Framover denne våren skal de forskjellige helsetoppene i Nord-Trøndelag og Midt-Norge drøfte framtida for helsevesenet og sykehusene. Administrasjonen har i forkant av diskusjonene kastet fram ei skisse som viser at Sykehuset Namsos ikke skal ha fødeavdeling eller være et akuttsykehus. De mest endringsvillige byråkratene vil i tillegg vurdere om nærmeste akuttsykehus for namdalingene skal vær St. Olavs Hospital i Trondheim.

Med bakgrunn i forslagene, utspillene, innspillene og drøftingene – har de kvinnelige ordførerne i Namdalen klatret opp på barrikadene for å bevare fødeavdelingene i Nord-Trøndelag, og dermed også fullverdige sykehus i både Namsos og Levanger. Fosnes-ordfører Bjørg Tingstad har i tillegg gått i spissen for å markere Namdalens standpunkt med en aksjon utenfor Sykehuset Namsos søndag.